Down On The Farm er festivalen som egentlig ikke skulle ha skjedd, og samtidig en av de mest mytiske musikktildragelsene i Norge.
I 1988 var amerikanske Tom Russell Band i gang med å spille inn et nytt album i Oslo. I planleggingen ble det klart at en av helgene som Russell-bandet var booket i studioet likevel ikke lot seg gjennomføre på grunn av andre avtaler for produsentens del.

Alternativet ble å reise ned til Gribsrød gård i Enningdalen, utenfor Halden, for å arrangere en ordentlig bar-b-q-fest. En flokk musikalske venner, inkludert Backstreet Girls og The Contenders, ble med på laget og i tillegg ble det invitert et par hundre gjester fra Oslo og Halden.

For å forklare for amerikanerne hvor det bar henne, ble den noe upresise destinasjonsbeskrivelsen myntet; We´re going Down On The Farm». Øverst på plakaten sto, med størst bokstaver, «Rockekokkens hemmelige bar-q-saus».

Rockekokken, som i det sivile liv går under navnet Freddy Mathisen, stilte med bøtter av den hemmelige sausen og grillet også et en hel gris. Bandene spilte i garasjeåpningen til låven, og samtlige som deltok hadde en en storveis opplevelse. Etter å ha brukt søndagen på å rydde opp, reiste alle hver til sitt. Ingen tenkte at dette var noe annet enn en engangsforeteelse. Men for de naive arrangørene var dette i sannhet ånden som var ute av flaska. Det tok ikke lang tid før forespørslene begynte å komme. Ikke om hvorvidt det ble en ny Down On The Farm i 1989, men bare om når det kom til å finne sted. Dermed var, om ikke snøballen, så i hvert fall høyballen i ferd med å rulle. Det er grunn til å minne om at på slutten av 1980-tallet var festivaler fortsatt en sjelden begivenhet i Norge. Gjennom 1970-tallet var det blitt arrangert noen store festivaler i Norge, på Kalvøya og i Holmenkollen, Ragnarock, men noen spektakulære fiaskoer hadde dempet pågangsmotet. Den gjengse oppfatningen knyttet til festivaler i Norge, var at de skulle inneholde et
stort, eller størst mulig, spekter av artister. Ut fra «noe for en hver smak»-tankegangen.

Det spesielle med Down On The Farm var at den veldig raskt fant sin form som en sjanger-festival for alle varianter av det som nå kalles americana-musikk, hvori opptatt country, countryrock, bluegrass, singer-songwriter og country-blues. Det skulle selvfølgelig bare mangle. Omgivelsene nærmest dikterte musikken som ble spilt. Femten-tjue år tidligere hadde noen av Down On The Farms grunnleggere arrangert private grillfester på Gribsrød, der stereoanlegg ble båret ut i åkeren og musikken til Emmylou Harris, Gram Parsons, Amazing Rhythm Aces, James Talley, Poco, Linda Ronstadt, Sir Douglas Quintet og New Riders of the Purple Sage
magisk bølget ut av kornet! Det hører med til den absolutt mest gyldne Down On The Farm-historien at akkurat der steroannlegg-musikken kom fra på midten av 1970-tallet stod nettopp Emmylou Harris og Doug Sahm fra Sir Douglas Quintet på scenen på midten av 1990-tallet. Med i Quinteten var den gamle Creedence Clearwater Revival- trommisen, Doug Clifford. Men allerede i 1993 hadde Down On The Farm vokst både publikumsmessig og oppmerksomhetsmessig. Blitt stort nok til at NRK fant det opportunt å spille inn
et helaftens lørdags underholdningsprogram på Gribsrød.

På et tidspunkt da strømtilførselen til Gribsrød og omegn var noe begrenset. Da NRKs kameraer og lysutstyr hadde blitt koblet opp, ble det klart at man rett og slett måtte be naboene om å ikke koke kaffe mens innspillingene fant sted. Programmet ble ledet av Bjørn Gundersen, da kjent fra lørdagsprogramet «Gundersen & Grønlund». På plakaten sto blant andre Nanci Griffith og hennes Blue Moon Orchestra, Jimmie Dale Gilmore, Tom Russell band (igjen) fra USA og Jonas Fjeld Band, Hellbillies og Somebody´s Darling fra Norge. Hellbillies og Somebody´s Darling vokste nesten opp på Down On The Farm, fra ukjente til ledende norske roots-artister. Steinar Albrigtsen, som hadde fått sitt gjennombrudd tidligere på 1990-tallet, hadde med seg sin amerikanske artist-partner, Tom Pacheco, til Down On The Farm i 1993.

Utover 1990-tallet var Down On The Farm det essensielle sommer-stoppestedet for svært mange amerikanske artister, vi nevner her noen av dem; John Prine, Iris Dement, Old 97s, Br5-49, 16 Horsepower, Son Volt, Butch Hancock, Tish Hinojosa, Ray Wylie Hubbard, The Jayhawks, Todd Snider og Billy Joe Shaver.

Da Down On The Farm, etter noen års opphold, gjorde comeback på Gribsrød gård på 2000-tallet, var det med rockpromotoren Kai Jarre som sjef for festivalen. Det medførte en mer rocka profil. Men også et stort antall legendariske konserter.

For mange vil opptredenen til Gillian Welch og Dave Rawlings i 2007 stå frem som det aller største, ikke minst da de fikk med seg bassisten i Led Zeppelin, John Paul Jones, på scena, på mandolin. Nytt da Down On The Farm gjorde comeback i 2006, var den såkalte
«Campfire»-scena nede i skauen på baksiden av våningshuset. Der fant det sted både musikalske samarbeid mellom usannsynlige musikalske kombinasjoner og andre tildragelser av det akrobatiske slaget i mørket. På hovedscenene sto blant annet amerikanske Green on Red, Danny & Dusty, Flaming Lips, Big Star, Mercury Rev og Grant Lee Phillips. Fra England kom Bryan Ferry, Tindersticks, Jackie Leven og The Only Ones. Dumdum Boys gitarist Kjartan Kristiansen er livslang The Only Ones-fan og fikk en av sine absolutte drømmer oppfylt da han fikk spille med bandet. Norske artister som Katzenjammer, Sivert Høyem og William Hut gjorde også godt fra seg. Noen band fant faktisk veien helt fra Australia; The Saints og Beasts of Bourbon. Sistnevte var antakelig bandet som rocka Down On The Farm hardest, høyest og tøffest gjennom tidene.

Tom Skjeklesæther
februar 2023